Carolina Ramos is a research associate at the Group of Psychiatry, Mental Health and Addictions, Vall d'Hebron Research Institute (VHIR), Barcelona (Spain), conducting studies in neurodevelopment disorders, especially in ADHD.
Depresjon er en psykisk lidelse og den viktigste årsaken til uførhet på verdensbasis [1]. Det er den hyppigste og mest ødeleggende tilbakevendende stress-relaterte lidelsen som har stor innvirkning på livskvaliteten til de som er rammet [2]. Alvorlig depresjon rammer 4.4% av jordens befolkning, tilsvarende 322 millioner mennesker [WHO]
Symptomene inkluderer nedstemthet, anhedoni (manglende evne til å føle glede), irritabilitet, konsentrasjonsvansker, endringer i matlyst og søvn [3]. Depresjon er også assosiert med psykisk og fysisk funksjonsnedsettelse, reduksjon i kognitive evner, økt selvmordsrisiko og økt dødelighet [4].
Ifølge en mye brukt teori har depressive symptomer sammenheng med redusert nivå av nevrotransmittere (serotonin, noradrenalin og dopamin) i synaptiske kløfter. Synaptiske kløfter er rommene mellom to nerveceller der nerveimpulsene overføres. I dag blir dette behandlet med antidepressiva.
Andre fysiologiske mekanismer har også blitt knyttet til depresjon. Nyere forskning har vist at tarmfloraen (mikrobiota) er endret hos deprimerte pasienter [5] [6] [7]. Tarmens microbiota kommuniserer med hjernen via den viktige tarm-hjerne aksen. Kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen er kompleks og går begge veier. [8]. Hjernen påvirker tarmkanalen, og tarmen påvirker hjernefunksjonen, spesielt funksjoner relatert til stress [9]. Hos pasienter med depresjon er kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen dårlig regulert. Disse funnene indikerer at depresjon nå ikke lenger skal sees på som en psykisk lidelse som bare rammer hjernen, men som en lidelse som også rammer andre deler av kroppen, slik som tarmen.
Med bakgrunn i disse funnene bør man få mer kunnskap om hvordan tarmens mikrobiota påvirker depressive symptomer, og diskutere utvikling av gode medisiner mot depresjon som virker ved å påvirke tarmens mikrobiota. En studie fra 2001 bekrefter at betennelse spiller en rolle ved depressive lidelser [10]. Nyere forskning indikerer at endringer i tarmens mikrobiota (pga. sykdom, stress, endringer i kosthold) kan føre til betennelse i sentralnervesystemet (CNS).
Probiotika er levende mikroorganismer i tarmen. Helsen blir påvirket av probiotika, og funn fra kliniske studier sannsynliggjør at probiotiske bakterier har positiv effekt på sentralnervesystemetat. Ut fra disse resultatene er det mulig at hjernefunksjonen hos mennesker med depresjon eller andre psykiske lidelser bedres ved tilskudd av probiotika [11]. Dvs. at ved å endre sammensetningen til tarmens mikrobiom, kan hjernen og adferden påvirkes via tarm-hjerne aksen [12][13]. Andre studier har vist at probiotisk behandling gir antidepressiv effekt hos pasienter og klart reduserer depressiv adferd [15].
Disse funnene hjelper oss til bedre å forstå hvilke endringer som skjer i kroppen ved utvikling av depresjon. Sammenhengen mellom biologiske prosesser og psykiske lidelser (biologisk psykiatri) fortjener økt oppmerksomhet i fremtiden [16]. Det trengs mer forskning på nye terapeutiske strategier for å bedre behandlingen av depresjon, som ved å påvirke tarmens mikrobiom.