Hjernehelse

1) Definisjon

Hjernehelse er et uttrykk for hvor godt hjernen fungerer, men brukes også som et synonym på mental helse. Hjernehelse kan undersøkes på flere måter. En vanlig metode er å undersøke adferd, slik som evnen til å mestre normale livssituasjoner. En annen metode er å løse oppgaver på data. Magnetresonanstomografi (MR) eller elektroencefalografi (EEG) brukes noen ganger til å undersøke hjernehelsen, men bare i spesielle situasjoner som når det er mistanke om epilepsi, hjernekreft eller stort tap av nerveceller.

2) Beskrivelse
Hva er hjernehelse?

Hvordan vet du om noen har god hjernehelse? Dette er ikke et enkelt spørsmål å svare på. Vanligvis betyr god hjernehelse fravær av dysfunksjon. Dvs. at om du ikke har noen psykisk eller nevrologisk sykdom har du sannsynligvis god hjernehelse. Personer med god hjernehelse eller god mental helse kan håndtere normale livssituasjoner, oppleve en generell følelse av velvære og har evne til å bidra i samfunnet. Vi skal være forsiktige med å forveksle god mental helse med det at livet går på skinner, at man er glad og har kontroll. Personer med god hjernehelse kan være trist, utilpass, sint eller lei seg [1]. God hjernehelse er heller ikke det samme som å ha høy IQ eller huske godt (selv om en plutselig reduksjon av IQ eller dårlig hukommelse kan bety at noe er galt).

Ta vare på hjernen din

Det å ta vare på hjernen er veldig likt det å ta vare på kroppen:

• Mosjonere regelmessig
• spise sunt
• nok søvn
• begrense stress

Kognitive funksjoner slik som minne, veksle mellom oppgaver, hemme automatiske responser og logisk tenkning kan også bedres (noe) gjennom regelmessig trening. Du kan sammenlikne hjernen med en muskel: Det å bruke hjernen er den beste måten å holde den i form på.

Mat for hjernen

Som resten av kroppen trenger hjernen næringsstoffer for å fungere. Et sunt og balansert kosthold er den beste måten å sikre at hjernen får alle de næringsstoffer den trenger. Middelhavskosthold er et eksempel på et slikt sunt kosthold. Dette kostholdet består av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, belgvekster, fullkorn, nøtter og olivenolje. Disse matvarene inneholder fett, vitaminer og mineraler som hjernen din trenger. Regelmessig inntak (en gang i uken) av fet fisk som laks, makrell, sild, ansjos og sardiner er også en del av middelhavskosthold. Fet fisk inneholder store mengder av omega-3-fettsyrer, og dette såkalte «sunne fettet» er nødvendig for normal hjernefunksjon [2]. Linfrø er også en god kilde av denne typen fett for dem som ikke spiser fisk.

Middelhavskosthold har blitt knyttet til lavere risiko for Alzheimers sykdom og depresjon [3] [4]. De fleste av disse studiene bygger på observasjoner: Personer som rapporterer at de spiser middelhavskosthold blir sjeldnere diagnostisert med Alzheimer eller depresjon sammenlignet med de som rapporterer at de har et annet type kosthold. Det kan være mange faktorer som kan forklare denne forskjellen, som sosioøkonomisk status og genetiske faktorer. I Eat2beNICE undersøker vi effekten av middelhavskosthold i kliniske studier, med spesielt fokus på å studere årsakssammenhenger mellom kosthold og psykisk helse.

Kosttilskudd og vitaminer

Noen ganger er det nyttig å ta kosttilskudd, som f.eks inneholder vitaminer. Det er ikke sannsynlig at kosttilskudd vil bedre hjernehelsen i særlig grad om du spiser sunt og ikke har psykiske helseproblemer. Personer med psykisk sykdom kan i noen tilfeller ha nytte av kosttilskudd [5]. Før vi kan anbefale kosttilskudd til personer med psykisk sykdom, må vi først forstå hvilke mekanismer som ligger bak den positive effekten kosttilskudd kan ha på hjernefunksjonen. Slik kunnskap kan hjelpe oss til å avgjøre hvem som har nytte av spesifikke kosttilskudd. I Eat2BeNICE undersøker vi mange forskjellige typer kosttilskudd som en tilleggsbehandling til personer med mye impulsiv adferd (ADHD og bipolar lidelse).