Prokopis Konstanti is a PhD candidate focusing on the molecular analysis of microbial communities, the role of microbes in human physiology and the gut-brain axis in the group of Molecular Ecology at the Laboratory of Microbiology at the Wageningen University (the Netherlands).
1) Definisjon
Mikrobiom er samlingen av mikrober fra bakterier, sopp, protozoer og virus som lever på og i kroppen vår, med funksjoner som er viktig for vår helsetilstand, både fysisk og mentalt. Disse mikrobene kan veie like mye som hjernen vår, og produserer et bredt utvalg av viktige stoffer som kroppen vår ikke kan produsere selv. Vårt største mikrobiom finnes i tykktarmen, og bidrar til å bearbeide mat og væskeinntak for å skape optimal kroppsfunksjon.
2) Beskrivelse
Tarmens mikrobiom og hjernen vår har en direkte, toveis, høyhastighetsforbindelse via vagusnerven. Hjernen og mikrobiomet er i kontinuerlig kommunikasjon for å overvåke og stabilisere kroppsfunksjoner, fra tærne til hjernen din. Mange av våre parasympatiske nerveresponser (pust, hjertefrekvens, inflammasjon, avslapning) utløses via vagusnerven.
Tilstanden til tarmens mikrobiom avhenger av helsen vår. Når helsen vår endres, endres også sammensetningen av mikrobiomet vårt. Når vi er syke, er mikrobiomet annerledes enn når vi har det bra. Fordi hjernefunksjonen er avhengig av viktige stoffer som produseres i mikrobiomet, er det bevist at hjernens helse er knyttet til mikrobiomet.
En viktig bidragsyter til helsen vår er maten vi spiser og livsstilen vår. Spis mye fastfood og mat som øker inflammasjon, røyk tobakk, og pust inn forurenset luft – og mikrobiomet ditt endres som svar. Disse endringene påvirker ikke bare kroppen vår, men også hjernen vår. Vitenskapelig forskning viser at ved å endre tarmens mikrobiom, kan vi få en effekt på vår mentale helse.