Lin Li is a PhD candidate at the School of Medical Science, Örebro University in Grythyttan (Sweden) and works on the long-term influences of ADHD on nutrition and life-style factors.
1) Definisjon
Mental helse er graden av psykologisk velvære eller fravær av psykisk lidelse. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) [1], er psykisk helse «en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.”
2) Beskrivelse
Psykisk helse og psykisk sykdom
Psykisk helse er en integrert og viktig del av helsen. Det er ingen helse uten psykisk helse. Eksempel på symptomer knyttet til psykiske helseproblemer er forvirret tankegang, mye grubling, hyppige humørsvingninger og uberegnelig eller uforutsigbar adferd. Det er mange forskjellige typer psykiske lidelser som kan ramme ulike deler av personligheten eller gi adferdsendringer som 1)angstlidelser, 2) adferdslidelser, 3) spiseforstyrrelser, 4) ruslidelser, 5) stemningslidelser, 6) tvangslidelser, 7) personlighetsforstyrrelser, 8) psykoselidelser, 9) selvmordsadferd og 10) traumer og stressrelaterte lidelser [2].
Årsaker til psykisk lidelse
Psykiske lidelser skyldes som regel et komplekst samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. På tross av manglende kunnskaper om bakenforliggende årsaker er flere faktorer blitt knyttet til psykisk helse:
Genetiske faktorer: De fleste psykiske lidelser er i høy grad arvelige, f.eks er den estimerte arveligheten for bipolar lidelse, schizofreni og autisme høyere enn 80% på gruppenivå. Psykisk sykdom blant nære familiemedlemmer er den største kjente risikofaktoren for psykisk sykdom.
Sosioøkonomiske faktorer: Sosioøkonomiske faktorer kan også påvirke risikoen for å utvikle psykiske lidelser og sykdomsutfall, både på positive og negative måter. Eksempel på slike faktorer er etnisitet, kjønn, alder, inntekt, utdanningsnivå, seksuell orientering og hvor man bor. Andre omstendigheter kan også spille en rolle, slik som mellommenneskelige forhold, forhold i familien og nærsamfunnet som tilgang til skole og arbeid, boligstandard og sosial støtte.
Andre ikke-genetiske faktorer: Forhold relatert til svangerskap og fødsel, giftstoffer, utfordringer knyttet til barndomsmiljø, traumer og livsstil kan også påvirke den psykiske helsen på lang sikt.
Kosthold, livsstil og psykisk helse
De fleste av disse psykiske lidelsene behandles vanligvis med reseptbelagte medisiner og/eller psykoterapi. Mange av disse medisinene gir uønskede bivirkninger, og har begrenset effekt hos noen personer. Forskere og klinikere er derfor på utkikk etter andre alternativer. Det er funnet en sammenheng mellom dårlig kosthold og psykisk sykdom, og det pågår mye forskning på gunstig effekt av kosttilskudd ved psykiske ledelser. Det ble nylig publisert en omfattende reviewartikkel om kosttilskudd og psykiske lidelser, som inkluderte 33 meta-analyser av randomiserte kontrollerte studier med data fra 10,942 personer [3]. Resultatet viste at noen kostholdstilskudd kan være en god tilleggsbehandling til personer med noen psykiske lidelser. Disse viktige funnene indikerer at inntak av bestemte næringsstoff, i form av mat eller kostholdstilskudd, kan bedre effekten av tradisjonelle behandlingsformer.