New Brain Nutrition is the public dissemination effort of Eat2beNICE, a consortium of 18 European universities, hospitals and agencies doing research on the connections between nutrition, lifestyle and mental health.
Tenk deg at du er på vei til jobb. Men når du ser på klokken, merker du at du er litt forsinket til bussen: STRESS! Du må løpe for å kunne tilpasse deg den endrede situasjonen. Derfor skjer det mange ting i kroppen din: Hjertet ditt pumper fortere, du kjenner deg sterkere og økt pust gjør at lungene får mer oksygen fra luften. Dette er en normal stressrespons – å kunne løpe veldig fort. Når du sitter på bussen, vil alt gå tilbake til det normale, og du opplevde ganske enkelt en helt sunn situasjon.
Hvis stressresponsen ikke stopper når du er i bussen, eller når omgivelsene gjør at stressrespons blir langvarig, da snakker vi om den dårlige typen stress. Hvis kroppen din ikke vet hvordan den skal takle stress, kan du oppleve for mye av den dårlige typen stress og hele kroppen din kan bli påvirket. Hva som oppleves som stress kan være forskjellig fra person til person, men vanlige tegn på stress er:
Husk at alle opplever stress forskjellig, og at alle reagerer forskjellig på stress.
Heldigvis vet vi også hvordan vi kan håndtere stress.
Den beste måten er å gi deg selv litt ro. Dette kan oppnås gjennom sport. Dette trenger ikke å være ekstremsport, bare en fin gåtur ute kan hjelpe. Å praktisere yoga og meditasjon kan også redusere stress, akkurat som å skrive ned det du tenker på. Det er veldig klisjéaktig, men ‘live, laughs, love’ er en annen måte å håndtere stress på: å tilbringe tid med sine kjære, le, kose, kysse og ha sex hjelper sinnet (og kroppen) til å slappe av. Mat kan også hjelpe noe på å redusere stress og engstelige følelser. Forskerne i Eat2beNICE-prosjektet er spesielt interessert i effekten mat har på mental helse, for eksempel stress eller posttraumatisk stresslidelse.
Dessverre opplever noen mennesker virkelig forferdelige stressfaktorer i livet: å se en elsket dø, være i krig, bli offer for en forbrytelse. Etter slike hendelser kan folk føle kronisk nervøsitet, angst, oppleve påtrengende minner fra hendelsen, og kanskje søvnløshet eller påtrengende tanker. Det er helt normalt å føle seg redd, og akkurat som ved normalt stress, vil det forsvinne. Imidlertid fortsetter noen å oppleve denne frykten i minst en måned, og de vil utvikle posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD. PTSD påvirker dagliglivet og det sosiale livet, og pasienter klarer ofte ikke å fungere godt på skolen og/eller i jobben. PTSD kan ofte utvikle depresjon og/eller rusbruk etter hvert (f.eks. narkotika og alkohol). Derfor er det viktig å gjenkjenne symptomene på PTSD og søke hjelp så tidlig som mulig.