SUNT KOSTHOLD

Kostholdet ditt bidrar til å øke eller redusere risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som fedme, hjertesykdom, høyt blodtrykk, beinskjørhet og noen former for kreft.

Sykdommer forbundet med livsstil kalles for «livsstilssykdommer», og er knyttet til en usunn livsstil med høyt inntak av prosessert mat og usunt fett, for mye alkohol og nikotin, og for lite frukt og grønnsaker. Sunne matvaner og riktig bruk av kosttilskudd bidrar til bedre helse og lengre levetid. 

The European Food Information Council (EUFIC) har utviklet kostholdsråd som brukes i mange europeiske land. Rådene er tilpasset til hvert enkelt land, som matkulturen og tilgangen til mat.  [REF 1]

Vanlige anbefalinger er å spise rikelig med frukt, grønsaker og komplekse (sammensatte) karbohydrater, og velge mat som har lite mettet fett, salt og sukker. Selv om detaljene i anbefalingene varierer fra land til land og mellom ulike kulturer, er det mange likheter mellom de ulike europeiske retningslinjene.  [REF 2]

Så å si alle europeiske kostholdsråd har en lignende type inndeling for å lette forståelsen av kostrådene.

Dette eksempelet er fra Helles: matvarepyramiden for middelhavskosthold:

Grønnsaker: Spis ulike typer grønne bladgrønnsaker. Det anbefales begrenset inntak av poteter. Poteter inneholder lett nedbrytbar stivelse og vil gi svingninger i blodsukkeret på linje med raffinerte kornprodukter og søtsaker. På kort sikt vil disse svingningene bidra til sultfølelse og overspising, og på lang sikt føre til vektøkning, diabetes type 2, hjertesykdom og andre kroniske sykdommer. 

Frukt: spis frukt med ulike farger hver dag.

Fullkorn: spis fullkornsprodukter (havremel, fullkornbrød, brun ris). Bearbeidede kornprodukter vil ha lignende effekt som poteter på blodsukkeret, noe som er negativt for helsen.

Protein: spis kylling, fisk, nøtter, bønner og ikke-animalske proteiner. Begrens inntak av rødt kjøtt og unngå bearbeidet kjøtt, siden det å spise selv små mengder av slikt kjøtt øker risikoen for hjertesykdom, diabetes type 2, tykktarmskreft og for å gå opp i vekt.

Sunne oljer: Begrens inntak av smør og unngå transfett. Bruk olivenolje, rapsolje og andre planteoljer ved steiking og på salater. Sunne fettsyrer reduserer den skadelige formen for kolesterol og er sunt for hjertet. 

Vann: Drikk vann, te eller kaffe (med lite eller uten sukker). Begrens inntak av melk og andre meierivarer (1-2x om dagen) og juice (1 lite glass per dag). Unngå sukkerholdig drikke.

Du kan lese mer om middelhavskosthold her.

Alle er kjent med uttrykket: «Vi er hva vi spiser».  Vi vet f.eks. at sunn og usunn mat påvirker risikoen for å utvikle fedme, diabetes eller kardiovaskulær sykdom. Ut ifra medisinsk kunnskap vet vi ganske mye om hvordan dette fungerer.

Hva om vi forteller deg at det vi spiser også kan påvirke hjernen? Når det gjelder hjernen, er vi ikke så sikker på hvordan dette fungerer. Vi har kunnskaper om at ulike næringsstoffer kan påvirke adferd, som f.eks. impulsiv adferd eller tvangsadferd. Næringsstoffer kan ha både skadelige og beskyttende effekter. Likevel er det er ennå ikke klart om spesifikke (men vanlige) kostholdsintervensjoner faktisk virker, eller hvor stor virkningen er. Spørsmålet er: Kan vi ved å endre kostholdet og livsstilen forbedre hjernefunksjonen eller den psykiske helsen?

Ernæringspsykiatri er et nytt forskningsfelt som kan danne grunnlaget for en ny retning innen psykisk helsevern [4].  Mange studier har vist en sammenheng mellom kosthold og psykisk helse, og tydeliggjort at hjernen og tarmen har en toveis kommunikasjon (den såkalte tarm-hjerne aksen). Eat2BeNice er i fremste linje i denne forskningen, og utfører mange studier og kliniske forsøk som ledd i videreutvikling av dette fortsatt unge forskningsfeltet.

De fire kliniske studiene i Eat2beNICE undersøker effektene av:

Middelhavskosthold
Eliminasjonsdietten
Probiotika
Multivitaminer og mineraltilskudd
Du kan lese mer om våre kliniske studier på denne siden:

Vi ønsker også å forstå hvordan mat eller kosthold kan påvirke hjernefunksjonen og psykisk helse, og studerer derfor tarm-hjerne aksen.

Tarmen og hjernen er knyttet sammen og kommuniserer med hverandre i det som kalles tarm-hjerne aksen.  Denne kommunikasjonen inkluderer informasjon om alt fra infeksjoner og kvalme, til humør og stress. Tarmbakterier (kalt tarmens mikrobiom) har nylig blitt identifisert som mulige viktige bidragsytere til tarm-hjerne aksen, som igjen kan påvirke adferd og psykisk helse.

Dette er relevant av to grunner:

Tarmens mikrobiom produserer stoffer slik som essensielle aminosyrer. Disse kan muligens påvirke hjernen direkte og  mikrobiomets struktur og funksjon er avhengig av maten vi spiser.

Dersom vi kan identifisere og modifisere mikrobiomets struktur ved hjelp av kostholdet, kan vi i prinsippet endre hvordan hjernen vår fungerer. I Eat2beNICE undersøker vi hvordan dette virker.